Slik hjalp SPACETALK barnet mitt med spesielle behov.

Sønnen vår er smart, frekk og leken.

Han elsker Harry Potter, å bake sjokoladecupcakes og kompliserte Lego-sett.

Han er på autismespekteret.

Vi bestemte oss for å kjøpe en SpaceTalk-klokke til ham etter å ha lest anmeldelser av produktet fra foreldre til barn med spesielle behov.

Mange av anmeldelsene diskuterte hvor mye klokken hadde bidratt til å lindre angsten til både foreldre og barn.

For oss var den mest interessante funksjonen ved klokken GPS-en.

Sønnen vår er ti og snart elleve.

Han blir mer selvstendig for hver dag, noe vi elsker å se. En del av denne nyvunne uavhengigheten er å virkelig nyte å tilbringe tid hjemme hos bestevennen sin. De spiser burgere og lager intrikate Lego-oppsett, og har begynt å spørre om de kan gå til parken alene. 

Etter hvert som han blir eldre, ønsker vi å kunne gi ham den uavhengigheten han trenger for å vokse og utvikle seg, men vi vil også sørge for at han er trygg.

Helt siden han var ung har han hatt en tendens til å vandre av gårde, og ofte, når han blir overveldet, løper han.

Det har skjedd i kjøpesentre, i parker og på flyplasser, og det blir aldri mindre skremmende.

Da vi viste ham SpaceTalk-klokken for første gang, var han begeistret.

For det første var den grå (favorittfargen). Han var også begeistret for meldings- og ringefunksjonene, selv etter at vi fortalte at kontaktlisten skulle kontrolleres uttrykkelig av hans kjærlige foreldre.

Vi forklarte ham at klokken ville hjelpe oss tre å holde kontakten, at hvis han var bekymret eller trengte å snakke med oss, kunne han ringe, og at vi alltid ville kunne finne ham.

Selv om han liker å tilbringe tid hjemme hos bestevennen sin, kan han bli litt engstelig hvis han er borte fra oss.

Med SpaceTalk-klokken sin kan han sende oss meldinger eller ringe oss. Han kan fortelle oss hva Harry Potter driver med eller at barnevakten brente cupcakesene.

For noen uker siden var vi på middag, og sønnen vår tilbrakte kvelden hos en venn av familien.

Vi hadde vært borte i omtrent en time da vi fikk en melding fra ham der han spurte om han kunne ringe. Vi sa selvfølgelig at vi ville elske det.  

Han var engstelig og ville høre stemmene våre. Vi snakket med ham en liten stund helt til han fortalte oss at han følte seg mye bedre, og ville gå og leke i hagen med de andre.

Det å ha den kontakten og tilknytningen, og å gi sønnen vår uavhengigheten til å ringe oss selv fra en enhet vi vet er trygg, har gitt oss mye trygghet.

Klokken lar også foreldre angi «Trygge soner» og vil sende et varsel hvis barnet ditt forlater et av disse forhåndsbestemte områdene.

Vi har funnet denne funksjonen ekstremt betryggende når han er sammen med venner, spesielt når de begynner å utforske litt mer, og kanskje tar turene til parken alene.

Den andre fantastiske funksjonen er «Skolemodus», som i hovedsak betyr at klokken blir nettopp det, en klokke, når han er i klasserommet.

Foreldre kontrollerer alle innstillingene via en app, og de kan justeres når som helst, noe vi også har funnet veldig nyttig.

Så langt virker sønnen min ganske fornøyd med den nye dingsen sin.

Han er spesielt imponert over at han kan ringe besteforeldrene sine helt selv, og vi tror de er ganske fornøyde med dette også.

Etter vår mening er han litt for ung for en telefon, så det å ha noe som en SpaceTalk-klokke er en nesten perfekt løsning.

Det gir oss trygghet å vite at han er trygg, og det har også gjort henting fra skolen mye enklere, siden han kan sende melding eller ringe hvis han ikke kan se meg, og omvendt.

Etter hvert som han blir litt eldre, tenker vi på å legge til noen venner i kontaktlisten hans, og det gleder han seg til.

Han kan vise seg å være en større fan av SpaceTalk enn Harry Potter (eller kanskje ikke, men Harry er en vanskelig mann å slå).