Styrking av selvtillit: Hjelpe barn med å trives i en verden etter nedstengning

Foreldre, dere fortjener en medalje. Under pandemien navigerte dere ikke bare en stor verdensbegivenhet, men holdt også familien trygg, tilpasset dere til å jobbe hjemmefra og hjalp barn med fjernundervisning – puh! I tillegg til alt dette, er det noen som husker kampen med å finne toalettpapir?

Til tross for alt dette var en av de vanskeligste tingene for foreldre under pandemien å ikke vite hvordan nedstengninger ville påvirke barnets mentale helse og sosiale utvikling.

Selv om de langsiktige effektene på sosial utvikling ennå ikke er avslørt, er virkningen nedstengninger hadde på barns mentale helse allerede oppsiktsvekkende tydelig.

Depresjon og angst hos barn har mer enn doblet seg siden pandemien startet, med ett av fire barn som rapporterer følelser av depresjon og ett av fem som opplever angst. En UNICEF-studie om effektene av nedstengninger på barn nevnte frykt for smitte, usikkerhet og forstyrrelser i rutiner som noen av deres største bekymringer under pandemien.

Tegn som kan ha problemer med barn
Da nedstengningen var over, måtte barna tilpasse seg en verden som ikke var den samme som de kjente før covid.

For noen barn var disse endringene skremmende og konfronterende, noe som økte stressnivået deres og svekket selvtilliten deres.

Her er noen tegn på at barnet ditt kan ha problemer med å tilpasse seg den nye verdenen:

• Separasjonsangst
• Søvnproblemer
• Irritabilitet
• Økt aggresjon
• Vanskeligheter med å komme overens med andre barn
• Dårlige prestasjoner på skolen
• Ønske om å være alene

Den gode nyheten er at med riktig støtte kan barn begynne å overvinne frykten sin og bli forelsket i omverdenen igjen. Det første steget er å bygge opp selvtilliten deres.

Bygg barnets selvtillit
Jo mer selvsikre barn føler seg, desto mindre vil de bli holdt tilbake av frykt og tvil, og desto mer motstandsdyktige vil de være.

• Gradvis gjeninnføring: Begynn å bygge sosial selvtillit ved å oppmuntre til samhandling med andre barn. Du kan starte med 15 minutter i parken tre ganger i uken, slik at barna kan utvikle sosiale ferdigheter samtidig som de tilpasser seg potensiell sensorisk overbelastning.

• Positiv selvsnakk: Legg merke til hvordan barnet ditt snakker om seg selv, og oppmuntre dem til å snu negativ selvsnakk til en mer positiv og konstruktiv uttalelse. For eksempel kan «Jeg er ikke god nok til å spille basketball» se mer ut som «Jeg skal spille basketball fordi det er gøy, og jeg vil gjerne bli bedre på det». For et selvtillitsløft!

• Oppmuntre barna til å utforske og utvikle sin uavhengighet: Etter hvert som selvtilliten deres vokser, la barna utforske og utvikle sin uavhengighet. Dette kan bety å ta et skritt tilbake og la dem gjøre sine egne feil (noe som kan være utrolig nervepirrende!), men det er en viktig del av utviklingen deres som de kanskje ikke har hatt muligheten til å utforske under nedstengingen. En smartklokke eller telefon kan hjelpe både deg og barnet ditt med nervene, siden dere vet at dere kan ringe hverandre eller se barnets posisjon om nødvendig.

• Feir seirene: Hvis barnet ditt går utenfor komfortsonen sin eller overvinner en frykt, feir det øyeblikket. Den positive forsterkningen vil oppmuntre dem til å fortsette å prøve, utvikle den uavhengigheten og gjøre dem mer motstandsdyktige over tid.

Vær et speil for atferd
Barn har en evne til å kopiere atferd de ser. Bare spør hvem som helst som ved et uhell har sagt et stygt ord foran et barn – de VIL gjenta det!

På samme måte, hvis barn ser at du er rolig om ting som gjør dem nervøse, som å gå på skolen eller sykle til parken, vil de være bedre rustet til å håndtere sin egen stress.

Ved å bygge opp selvtilliten deres og være gode modeller for mestringsstrategier, vil barn være bedre rustet til å komme seg ut i verden igjen og nyte det å være barn igjen.

Nyttige ressurser:
Utover blått
Barnas hjelpetelefon
Gå til helse